Verdenscupen i alpint bare 52 år gammel

Verdenscupen i alpint bare 52 år gammel

Jeg har alltid fulgt med på alpint, ja i alle fall på de renn som blir sendt på TV. Jeg må bare innrømme at jeg aldri har vært tilskuer i noen store renn, men TV holder lenge for meg. Man får jo ofte med seg mer på TV-skjermen, enn det man får ute i bakken. Men det er klart at atmosfæren og alle inntrykk, de klarer man ikke fange opp fra godstolen hjemme i stua. Men slik er det jo egentlig med alt, og ikke bare alpint. Jeg var selv tilskuer på sykkelrittet Tour De France for noen år tilbake, og jeg kan nesten ikke beskrive den stemningen og atmosfæren som møtte oss ute i løypa. Men tilbake til alpint og det jeg skal skrive litt om nå, nemlig verdenscuprennene. I 2017 så var det 50 år siden det første rennet i verdenscupen ble arrangert, og jeg må innrømme at dette var nytt for meg. Jeg er selv faktisk bare ett år yngre enn verdenscupen i alpint, men det kan jo like gjerne være et signal om at jeg faktisk begynner å bli en gammel mann.

Østerriksk seier i det første rennet

Bakken som det første verdenscuprennet gikk av stabelen i, var i Berchtesgaden -og datoen var 5.januar 1967. Det var Østerrike som stakk av med gullet, da Heinrich «Henni» Messner kom på toppen av pallen. Det skulle vise seg at dette ble den eneste seieren for «Henni». Han var egentlig en utforkjører, så det var ganske spesielt at han klarte å ta gullet i slalåm – og det i det aller første verdenscuprennet.

Kortere ski enn vanlig

Kortere ski enn vanlig

Normalt brukte han ski som var 2,10 meter lange, dette fordi han brukte de i utforløypa. Men til slalåm valgte han med rette, ski som var en del kortere. Det var en relativt kort løype på kun 440 meter, og den hadde fall på 180 høydemeter. Det var svensken Bengt Erik Grahn som ledet etter 1.omgang, men på grunn av fall rett før mål – glapp seieren for svensken. Det var cirka 15000 tilskuere i bakken, på dette som altså var historiens første verdenscuprenn.

Håkon Mjøen

Håkon Mjøen deltok på det norske laget, og han kan huske at det var krevende forhold. Han mener å huske at det var snøvær, og det ble ikke noe godt resultat for den tidligere alpinisten fra Norge. Selv husker han ikke plasseringen sin, men ved nærmere sjekk så viser det seg at han ble nummer 35 – hele åtte sekunder bak beste tid. Men bare noen uker etter dette rennet, vant faktisk Mjøen prøve-OL i samme disiplin. Men dette resultatet, var ikke tellende i verdenscup sammenheng.

Verdenscupen som en prøveordning

Det at verdenscupen skulle revolusjonere alpinidretten, var det ikke mange som trodde i 1967. Men slik ble det altså, så avgjørelsen om å starte opp med verdenscuprenn – kan med sikkerhet sies å være en suksess. Man opplevde ganske raskt, at alpint fikk en helt annen oppmerksomhet i de fleste land som deltar i alpint.